Idet jeg snakket varmt om hvor deilig det kjennes ut med våren rett rundt hjørnet og flekkvis bar asfalt, så setter det igang å snø. Jeg må le! Men, det er ikke lenge igjen. Nå må bare VM se til å bli ferdig, så man slipper å høre om ski!
Om 60 dager regner jeg med at jeg kan ta min kjære Belleville sykkel opp fra vinterdvalen i kjelleren. Lykke!
Med vår kommer behovet for fornyelse, og denne våren kjenner jeg det spesiellt godt etter mange måneder hvor jeg har vært veldig syk og fått min dose sykehus for en god stund. Nå kjenner jeg at formen er litt bedre, og det er ubeskrivelig godt.
Da er det jo utrolig flott at Noa Noa sin vakre vårkolleksjon har kommet i butikkene. For min del blir det nettshopping for å spare på kreftene, men det er så spennende å gå og vente på pakke i posten!
Nye støvler trenger jeg strengt tatt ikke (og har ikke tenkt å kjøpe nye...), men disse fra Noa Noa var utrolig søte! Støvler og kjole er veldig vår synes jeg. Og når de er så flotte som disse blir man både praktisk og søt.
Nydelig veske, denne synes jeg er så fin at jeg vil henge den på veggen.
Denne må jeg seriøst vurdere. Nydelig!
Et lite inspirasjonsbilde fra forrige mpneds Homes and Antiques magazine. Dette bilder git meg tonnevis med inspirasjon til både klær og innredning hjemme.
Min favoritt på den røde løperen var Michelle Williams. Klassisk og flott, ikke så mye "dall" som Oscarkjoler fort kan ha. Også synes jeg hun er så fin med kort lyst hår. 
Hun minner meg om en ung Mia Farrow i Rosemary`s baby.
Mandy Moore (hvem er det?) hadde en fantastisk kjole. 
Også er det gøy når noen viser masse personlighet, som Florence Welch fra Florence and the machine. 
Men hva er dette? Cruella Deville?
Igår dro vi på familietur til Sponhuset, og var så heldige å komme dit akkurat idet et nytt brett kanelsnurrer var påvei ut av ovnen. Det var populært for store og små. Kasper sa "ååå, store kaka!". 
Det var stort for meg å greie å dra på tur. Jeg har kommet meg langt på 3 uker. Fra å kun greie å gå noen meter av gangen, greide jeg å gå tur i fjæra. Slike dager er gode å ha!
Skjekk blikket til Peter. Det sier "Kasper, nå må vi hadet til vannet". Haha! Kasper vil helst stå med vann helt til lårene. Det vil ikke vi. Endene fikk brødrester og vi fikk konstantert at det enda er en stund til badesesongen.
Vognen er mye artigere å trille enn å sitte i. Oppi vognen skal restene av kanelbollen og juicen ligge, og det er ikke tale om at mamma eller pappa får hjelpe til å dytte vognen. Men morro er det! Kasper vet hva han vil! I bilen hjem kjørte vi en rute med masse veiarbeid, og det var kjempepopulært å se på gravemaskinene. "Grava", som Kasper kaller det, er nok det tøffeste han vet...(i tillegg til brannbil)
