
Igår dro vi på familietur til Sponhuset, og var så heldige å komme dit akkurat idet et nytt brett kanelsnurrer var påvei ut av ovnen. Det var populært for store og små. Kasper sa "ååå, store kaka!".

Det var stort for meg å greie å dra på tur. Jeg har kommet meg langt på 3 uker. Fra å kun greie å gå noen meter av gangen, greide jeg å gå tur i fjæra. Slike dager er gode å ha!

Skjekk blikket til Peter. Det sier "Kasper, nå må vi hadet til vannet". Haha! Kasper vil helst stå med vann helt til lårene. Det vil ikke vi. Endene fikk brødrester og vi fikk konstantert at det enda er en stund til badesesongen.

Vognen er mye artigere å trille enn å sitte i. Oppi vognen skal restene av kanelbollen og juicen ligge, og det er ikke tale om at mamma eller pappa får hjelpe til å dytte vognen. Men morro er det! Kasper vet hva han vil! I bilen hjem kjørte vi en rute med masse veiarbeid, og det var kjempepopulært å se på gravemaskinene. "Grava", som Kasper kaller det, er nok det tøffeste han vet...(i tillegg til brannbil)
Jeg håper vi får flere slike fine søndager framover:-)