søndag 1. mai 2011

Tiden går


Jeg husker da vi bodde på Bislett i denne koselige leiligheten, og Kasper enda var så liten at vi kunne ha telys på stuebordet. Kasper har blitt så stor at han bruker stuebordet som klatrestativ nå. Men denne helgen er han hos besteforeldrene sine i Ski, og da kommer telysene på bordet, hele dagen, ikke bare etter hans leggetid.


Jeg husker også når han var så liten at han enda ikke kunne gå, og jeg ammet han. Vi var sammen hele tiden. Nå er han stor gutt, og har sine egne kompiser i barnehagen, som jeg ikke kjenner.


Og han har blitt så stor gutt at han har vært til sin første frisørtime! Tidligere var det jeg som klippet han, men det får jeg ikke lov til lengre. Men med bestefar, Non Stop og en ny lekebil i premie fikk frisøren gjøre jobben sin. Han har blitt så stor! Og det er masse han protesterer på at jeg ikke får lov til (som å klippe håret, hjelpe han med yoghurten...lista er lang), men de beste klemmene og nussene, de får jeg. Og jeg håper jeg får de beste klemmene for alltid, selv om tiden går fort og han blir stor.

3 kommentarer:

Ingrid Riddervold sa...

aaaw jeg får lyst på unger snart altså!

Prinsesse Rosa sa...

Hehe! Go for it! :-)

nadja sa...

<3
jeg husekr første møte jeg hadde med kasper og deg, på filter, og vi ruslet i solskinnet til domen og du snakket om dere skal flytte til byen. de var så små da, ungene. <3