1.september

Da var bloggen privat. Jeg håper jeg har husket å invitere alle som ga meg e-post adressen sin, det ble endel etterhvert.
Jeg får se hvor lenge jeg holder bloggen privat, men akkurat nå føles det bra.

1. september idag, jeg synes tiden etter 22 juli har gått så fort.
Det har blitt som om jeg tenker før og etter 22 juli, som en ny tidsregning.
For meg vil ikke den dagen bare huskes for terroren, men også som den første dagen hvor jeg så på meg selv som frisk person igjen etter en veldig lang sykdomsperiode på over 1 år. Jeg har ikke en spesifikk dato på når sykdommen startet, så det kan være mye, mye lengre siden. Men jeg velger å ikke se tilbake og gruble over det som har vært. Det er ikke hensiktsmessig for min fremgang.
Jeg er i rekonvalesens, og det kan ta lang tid. Men jeg ser på megselv som en frisk person i en veldig sliten kropp, som trenger tid på å lære seg å fungere som normalt igjen.
Jeg kjenner at jeg er påvei, hver dag greier jeg noe nytt, og forandringene i hverdagen min er enorm.
Livet ser så lyst ut igjen, og jeg gleder meg til fremtiden! Og mest av alt er jeg utrolig stolt av megselv som har overlevd en enormt krevende tid.

Og nå er min elskede høst her for fullt, og jeg har laget en collage som oppsumerer hvordan min høst er.
I min høstspilleliste på Spotify legges det jevnlig til nye låter, håper du liker den.

Her er link til spillelisten

Og her er link til min Polyvore side