Dagene som kom og gikk...

..ikke visste jeg at de var selve livet. Er det noe som heter. Dissse bildene er fra 2 år tilbake, og jeg fant dem når vi fikk opp vår nye iMac. Massevis av bilder jeg ikke har sett på lenge, som gjør meg både glad og litt melankolsk å se på. Det er rart hvor mye som har skjedd på 2 år. Her var Kasper bitteliten og hadde ennå den gode babylukten, jeg var full av melk og hormoner som gjorde meg salig.
Nå er jeg syk. Og Kasper er en stor gutt som storkoser seg i barnehagen, har egne kompiser og drar på skogstur sammen med bestefaren sin i helgene. Jeg er så utrolig stolt av han!
Men jeg skal nok bli frisk igjen, for jeg vil også være med på skogstur.


Kasper og Peter pleier å sitte slik ennå. Men det er bare når Thomas toget er på tv, ellers er han alt for opptatt til å sitte i ro.


Jeg elsket å bære Kasper i babyhawken. Vognen ble lite brukt det første halve året, jeg ville helst ha han inntil meg hele tiden.


Den gode, gode babylukten på hodet til Kasper. Den lukten er den beste i verden.


Sammen med mommo for første gang. Det var stort!


Og med den fantastiske tanten sin.